Dialogkonferansen 2024: Styrking av småskala grøntproduksjon i Norge
STYRK-prosjektet har undersøkt småskala grøntprodusentenes lønnsomhet og utfordringer i Norge de siste årene. Forskerne rapporterte at produsentene har høy etterspørsel etter sine produkter, men har samtidig utfordringer med å øke produksjonen på grunn av økonomiske hindringer og tidsbruk på logistikk og transport. Støtteordninger og enklere transportløsninger vil kunne gjøre det lettere for produsentene å utvide og møte etterspørselen.
STYRK-prosjektet har hentet innsikt og erfaringer fra småskala grønnsaksprodusenter i Norge, gjennom spørreundersøkelser, intervjuer og workshoper. Foreløpige funn i prosjektet ble presentert i Oslo den 11. november, på prosjektets dialogkonferanse. Målet med denne tverrfaglige samlingen, var å vurdere nødvendige endringer i virkemiddelapparatet for å støtte denne viktige produsentgruppen.
Småskala er beredskap
Politisk rådgiver for Landbruks-og matministeren, Henrik Nortun Gjersten, åpnet dialogkonferansen. Han fremhevet behovet for å styrke nettverksbygging mellom produsenter og andre aktører i landbruket.
- Småskala grøntprodusenter er viktig for både et bærekraftig landbruk og Norges matberedskap, og disse produsentene kan bidra til å øke sjølforsyningsgraden i Norge, understreket Gjertsen.
Økologi er bærekraft
Økologisk godkjenning ble fremhevet som et viktig verktøy for å oppnå både økt konkurransekraft og synliggjøre en bærekraftig produksjon. Småskalaprodusentene sin allsidige drift kan bidra til et grønnere og mer robust landbruk, der nye driftsmetoder kan redusere bruken av sprøytemidler, forbedre jordhelsen og styrke det biologiske mangfoldet.
Et mangfold av inntektskilder
Over 170 småskala grøntprodusenter har svart på spørreundersøkelsen og 30 av dem har blitt intervjuet gjennom STYRK-prosjektet. Forskerne kunne blant annet melde at mange småskalaprodusenter er unge, har små arealer (under 5 daa) mange har husdyrproduksjon i tillegg eller satser på nisjeproduksjoner som mikrogrønt og blomster. Andre foredler grønnsakene for å skape merverdi og hindre matsvinn. Noen utnytter interessen blant folk for dyrking i egen hage, og holder kurs og foredrag som gir god ekstrainntekt til grønnsaksproduksjonen.
Tilskudd vil hjelpe
Flere grønnsaksprodusentene understreket at dagens tilskuddsordninger ofte er for lave til å gi produsentene den nødvendige marginen for å kunne vokse og sikre langsiktig lønnsomhet. Flere ønsket også et mer fleksibelt støtteapparat som kan tilpasses småskala produsenters ulike behov. Det ble videre fremhevet at samarbeid mellom produsenter, for eksempel gjennom samvirker og felles salgskanaler, kan bidra til å styrke næringen. Men det er også er behov for mer spisset agronomisk kompetanse og bedriftsrådgivning, for å støtte videre drift av etablerte markedshager.
Offentlig innkjøp en mulighet
Avslutningsvis ble det diskutert hvordan offentlige innkjøp kan bidra til å styrke småskala grøntproduksjon. Fra Agder og Vestfold ble det pekt på at offentlige institusjoner kan spille en viktig rolle ved å prioritere lokale råvarer og kortreist mat i sine innkjøp. Dette kan både styrke den lokale økonomien og øke etterspørselen etter norskprodusert mat, selv om det også kan bety større sårbarhet og prispress for produsentene.
Samarbeid, samarbeid, samarbeid
Til slutt ble det understreket at hvis vi i Norge skal oppnå en økt småskala grønnsaksproduksjon er det viktig å tenke helhetlig. Både produsenter, myndigheter og forbrukere må samarbeide for å skape et bærekraftig og robust matsystem for fremtiden.
