Undeland gard - virtuell studietur

Hvem driver Undeland Gard?

Katinka (39) er utdannet landskapsarkitekt fra Ås, og ble interessert i matproduksjon gjennom studiet og frivillig arbeid på gårder i utlandet. Grzegorz (40) ble fort smittet av Katinkas entusiasme, selv om han aldri hadde sett for seg å drive med landbruk. Som lærer er han ikke akkurat den typiske “handymanen”, men han har gjennomføringsevne og en vill arbeidskapasitet! Katinka står for planlegging og nerding. Sammen finner vi ut av det meste. Etter å ha hatt praksis på gårder i inn- og utland, ble vi mer og mer sikker på at vi måtte få fingrene i jorden og dyrke. I starten trodde vi det skulle holde med en hage, men da vi flyttet til Bergen i 2012, og oppdaget hvor dårlig det stod til med kjøkkenhagetradisjonen og tilgangen til ferskt grønt på Vestlandet, kjente vi på en sterk trang til å bidra på et vis. Ta spaden i egne hender. Så ble det et nedlagt sauebruk i Ulvik da.

Har dere jobb ved siden av markedshagen?

Grzegorz jobber fast én dag i uken på skolen her i Ulvik og jobber mye som vikar i vinterhalvåret. Siste to årene har han hatt en deltidsstilling med NMBU sin skolehagesatsing i Vestland. Katinka jobber i en 50 % stilling som Bybonden i Bergen, der hun blant annet holder dyrkekurs og leder oppstartsprogrammet for markedshager i Vestland. Hun konsentrerer arbeidet som Bybonde i vinterhalvåret, for å kunne ha mest mulig tid til markedshagen om sommeren. 

Hvor mange jobber i hagen?

Vi jobber begge nesten fulltid i hagen på sommerhalvåret. Vi har ikke familie i nærheten, så det har føltes ganske sårbart med tanke på barnepass, sykdom og travle perioder. Derfor begynte vi alt fra første sesong å ha én eller to frivillige på gården gjennom organisasjonen wwoof. Dette er ufaglærte ungdommer med varierende grad av praktisk arbeidsevne og motivasjon, så vi kan ikke alltid regne med å få jobben gjort noe fortere enn vi klarer alene. Men det gir oss en trygghet i at det er et par ekstra hender og hoder tilgjengelig når det trengs. Og så er det utrolig givende å kunne få dele kunnskap og engasjement. Det var også bakgrunnen til at vi startet med andelslandbruk i 2017. Der fikk vi gjennomført mange gode dugnader, som var særlig nyttig da vi hadde lite kunnskap om å drifte effektivt den gangen.

Har dere mottatt økonomisk støtte?

Vi har mottatt støtte fra Innovasjon Norge og Ulvik Næringsfond i to runder. Først i 2019 da vi skulle bygge pakkerom, og på nytt i 2021 da vi investerte i et ordentlig vanningsanlegg, drivhustunneler og oppgradering av planteoppalet.

Hvordan ble markedshagen anlagt?

For ti år siden var det lite kunnskap om moderne markedshageteknikker i Norge, så vi har gått gjennom ganske store endringer i måten vi anlegger og drifter på. Arealet er gammel eng, i delvis skrånende terreng og med teiger av ulik størrelse og form, som vanskelig lar seg standardisere. Vi startet med 1 mål testproduksjon i 2015 og utvidet gradvis til rundt 4 mål i 2020. Etter det har vi redusert arealet tilbake til rundt 2,5 mål, for å få et mer lettdrevet areal og få bukt med ugresset. De første tre årene pløyde vi hvert år og la opp sengene for hånd, da det var for mye stein i jorden for traktoren og for bratt. Det var mye jobb! Etter det fikk vi oss tohjulstraktor og begynte å bruke plansiloplast for å brakke, da kunne vi lage og vedlikeholde permanente senger.

Hvordan har dere lagt opp sengene?

Da vi fikk tohjulstraktor la vi opp alle sengene til 75 cm med 45 cm stier. Nå når vi har redusert arealet har vi også jobbet med standardisering av lengder. Vi har rundt 60 senger på 25 meter, i tillegg til rundt 300 kvm med stauder på kortere senger og 4 drivhus med 10, 12 og 20 meter senger. I tillegg har vi også testet å terrassere en del av arealet med 12 stk 12 meter lange senger. Ikke fordi det var for bratt, men fordi jordsmonnet var så skrint og tørkesvakt. Terrasseringen var ressurskrevende, men har gjort det mulig å bygge godt jordsmonn og få gode avlinger. På Vestlandet er det ofte vanskelig å få høy nok jordtemperatur på sommeren for optimal vekst, pluss at ugresspresset blir høyt i fuktige perioder. I flere år brukte vi en del maisplast, men da klarte vi ikke å regulere kveke i gangene. Derfor er vi gått over til å bruke mypex, som også dekker gangene, til vi får bukt med kveken.

Driver dere med oppal av småplanter selv?

Ja, vi aler opp alle våre egne småplanter og føler vi lykkes ganske godt med det. Det hadde vært kjekt å produsere enda mer, da vi ser at småplantesalg kan være ganske lønnsomt, men nå er kapasiteten helt sprengt.

Hvordan ser fasilitetene deres ut, og hvordan fungerer de?

Oppal: Vi bruker ett rom i kjelleren til såing, mens naborommet er rigget med lys og hyller for oppal. Der er det også et bad som vi varmer opp og bruker som spirerom. Fra april tar vi også i bruk et veggdrivhus på ca 20 kvadratmeter, og bord utenfor. Da får vi mange ulike soner for gradvis herding av plantene.

Vaske- og pakkstasjon: Vi har hatt en enkel vaskestasjon utenfor pakkerommet med “skyllerist” og et stort avlastningsbord. Pakkerommet er bygget i den gamle møkkakjelleren. Her er kjøl, godt med bord og hyller til emballasje og innhøstingsutstyr. Vi bygget også spesialtilpassede hyller for å kunne pakke 30-40 kasser til levering i andelslandbruket.

Kjølerom: Vi var heldige og fikk kjøpt et avdanket kjølerom på ca 8 kvm fra et hotell på Voss. Første året brukte vi dessverre like mye penger på gjentatte besøk av kjølemontør, som vi brukte på selve kjøpet. Men siden da har det virket helt topp!

Tunneler og drivhus: Vi endte opp med å bygge vårt første drivhustunnell i 2019, da vi var redde for at fallvindene fra Hardangervidden skulle bli for mye for tunnelene vi så på markedet. Da ble utgangspunktet bøyler fra en gammel fruktbonde. Siden kjøpte vi inn et brukt drivhus som står i le av det første og to nye 50 kvm tunneler fra FVG via LOG. De sistnevnte har fungert greit en tid, men høsten 2022 knakk det ene ankerfestet og det ble en dramatisk redningsoperasjon. Så plasten tar vi alltid av om vinteren. Vi har også bygget et 20 kvm veggdrivhus til planteoppal som vi er veldig fornøyde med.

Hva er deres favorittverktøy/maskiner?

Vi er faktisk veldig glad i en god gammeldags fire-tinds gravegreip. Både til opptak av rotgrønnsaker og til å rense rotugress fra kanten av bedene. Den er så mye lettere å håndtere enn bredgreipen. Bredgreipen er best til å løsne jorden, men vi bruker den ikke så ofte, da vi har så tørkeutsatt jord. Vi har fått anbefalt å la den være mest mulig i fred. Ellers er jo tohjulstraktoren uunnværlig, særlig for oss som ikke har annen traktor lenger. Beitepusseren er kanskje det utstyret på tohjulstraktoren vi bruker mest, slik at vi kan holde kantarealene kortklipte mot snegl. Men etter to svært våte sesonger med høyt ugresspress, vet vi også at det er godt å ha fresen med høyderegulering i bakhånd.

Har dere også gjort noen bomkjøp?

Da vi startet opp var det ikke mulig å søke Innovasjon Norge om tilskudd, så vi endte opp med å kjøpe mye billig ræl og lage mange dårlige, provisoriske løsninger innenfor vårt svært begrensede budsjett. Ellers fungerte maisplast veldig dårlig hos oss i mange år. Vi kjøpte også en spesiell radmarkør til 1200 kr, men endte opp med å bare bruke bredriven med avkappede dryppslanger på tindene i stedet.

Hvor kjøper dere frø?

Grønnsaks- og urtefrø har vi stort sett kjøpt fra Solhatt og vært storfornøyde. De er så flinke og har virkelig et godt utvalg av høy kvalitet i yrkesgartner sortimentet - og faktisk ganske konkurransedyktige priser. Nå når vi stort sett kjøper blomsterfrø er vi i større grad avhengig av import.

Hvor mange kulturer dyrker dere?

Når vi drev andelslandbruk dyrket vi rundt 40 grønnsakskulturer og en drøss med urter og spiselige blomster. Da vi kun leverte til restauranter gikk vi ned til 20 grønnsaker, men beholdt utvalget av urter. I 2024 dyrker vi over 100 sorter snittblomster.

Har dere noen favoritt-kulturer?

Pak choy har virkelig vært gøy å dyrke. Utenom reddik er det jo lite du får høsteklart så fort! Ellers er det jo enormt tilfredsstillende å dyrke squash. At ikke vi spiser mer squash i Norge, og er aldeles selvforsynte med den i sesong er en skam!

Hva fungerer godt i hagen deres, og hva har forbedringspotensiale?

Oppal, vaske- og pakkeløsninger har fungert ganske bra i noen år. Vi har et godt stykke igjen før vi får tatt igjen tidligere års forsømmelse av ugress og skulle gjerne unngått å bruke så mye plast for å hanskes med det. Ellers skulle vi også gjerne vært selvforsynte med flis og gjødsel, men der har vi innsett at vi må belage oss på samarbeid og innkjøp en god stund fremover. Men øverst på ønskelisten står kanskje et lokale der vi kan ta imot besøkende, holde kurs og ha utsalg.

Hvilke salgskanaler benytter dere?

Fra 2017-2022 drev vi andelslandbruk med 100 andeler, inkludert andeler til restauranter. De fleste andelene var av typen “leveranse”, der vi høstet og leverte andelene til bestemte hentepunkt i Bergen. Vi har hatt mye glede av å ha en heiagjeng i andelslandbruket og den direkte kontakten det gir til forbrukeren. Samtidig har det også vært utrolig gøy å jobbe tett med dyktige kokker på gode restauranter, og er kanskje det vi kommer til å savne aller mest nå når vi går over til blomster.

Hvilke mål og fremtidsplaner har dere når det gjelder økonomi og produksjon?

Da vi hadde andelslandbruket kunne vi omsette for rundt 500.000 i grønnsaker. Vi innser at det vil ta tid å bygge opp en kundebase for snittblomster, men vi har som mål at vi på bare 2 mål skal nå samme omsetning til neste år. Med snittblomster kan vi potensielt tjene mer per kvadratmeter og sparer oss derfor for mye arbeid i åkeren. Samtidig er det vesentlig mer arbeid med bearbeiding og salg. Men vi blir jo ikke yngre, så tanken er at ryggene våre nok tåler bedre å binde buketter enn å bære gresskar og potet opp de bratte bakkene våre.

Noen nyttige lærdommer vil dere så langt

Å luke ugress på rett tid er nesten alltid den rette tidsbruken. Arbeidsmengden vokser så fort eksponentielt når det gjelder luking. Men å finne gode måter å gjøre dette på i konstant våt og steinete vestlandsjord har vært krevende. Vi skulle gjerne startet fra scratch med brakking og ugressfri jord uten gigantisk frøbank. Da ville vi i langt større grad satset på jorddekking med organisk materiale. Ellers så kan vi ikke få understreket nok hvor viktig det er å holde kantarealene kortklipt og ryddig i god radius rundt markedshagen om en vil ha litt kontroll på sneglen!