Virtuell studietur Brånås Søndre Gård

Hvem driver Brånås Søndre Gård?

Marit er utdannet gartner og har vokst opp på gården, mens Tomas har en bakgrunn innenfor asfaltbransjen. Vi overtok Brånås Søndre i 2016. På det tidspunktet var det ingen drift på gården med unntak av stall-utleie, og all jord var forpaktet bort. På 80-tallet var gården økologisk med melkeproduksjon, korn, gras og noe grønnsaker. Dette ønsker vi å videreføre inn i den nye driften. I tillegg er vi begge opptatt av mat og gode råvarer, dyrevelferd og en miljø- og naturvennlig matproduksjon. Dette gjorde at vi valgte å etablere andelslandbruket vårt i 2019. Samtidig begynte vi å selge via REKO-ringen og eget gårdsutsalg, og fant raskt ut at denne formen for direktesalg var noe vi likte.

Har dere jobb ved siden av markedshagen?

Tomas jobber 60% utenfor gården som gulvsliper, Marit jobber som frilansjournalist og grafiker. Arbeidsmengden varierer med sesongen.

Hvor mange jobber i hagen?

Marit jobber 100% på gården i høysesong. Vi begynte å ta inn et par praktikanter i 2022 og vil fortsette med det i årene som kommer. Vi har også ansatt en til to ungdommer som jordbærplukkere i sommermånedene. Disse bidrar med noe annet arbeid i tillegg.

Har dere mottatt økonomisk støtte?

Vi har ikke søkt om støtte til grønnsaksproduksjonen, men fikk støtte fra Innovasjon Norge i forbindelse med etablering av jordbærproduksjonen. Da fikk vi også midler til å kjøpe en kjølehenger.

Hvordan ble markedshagen anlagt?

Området markedshagen står på ble tidligere brukt som sommerbeite for to hester. To sesonger før markedshagen ble etablert, flyttet vi utegris til dette området. De beitet og ryddet vekk kveke, som var vår største utfordring mtp. ugress. Deretter harvet vi over feltet for å jevne ut jorda, og dekket områder hvor det fortsatt var kveke med plansiloplast i en ekstra sesong.

Området det dyrkes på i dag har økt fra i underkant av 1 mål i 2019 til 4 mål i 2022. Vi har utvidet gradvis, med bruk av plansiloplast for ugresshåndtering og tohjulstraktor for oppbygging av nye, faste bedd. Andelslandbruket har også vært en viktig brikke i etableringen av feltet, der vi henter mange timer med arbeidskraft.

Hvordan har dere lagt opp sengene?

Vi har seks 10 m lange, opphøyde bedd per skifte, og bredden har økt fra ca 70-80 cm til nærmere 100 cm de seneste årene. Gangene mellom skiftene dekkes med papp og flis mot ugress. De to siste årene har vi begynt å slite med tistel noen steder. Der er nødt til å dekke med mypex-duk i et par år fremover. Vi bruker også mypex under noen kulturer for å slippe ugresshåndtering, først og fremst på kålfeltet.

Driver dere med oppal av småplanter selv?

Vi har oppal på ca. 50% av småplantene våre, men har ganske begrenset med plass til dette. Vi bruker jord fra Dehaes Gartneri på Jevnaker som fungerer veldig godt! Vi har ikke begynt å lage jord selv enda, men er så heldige å få masse hestemøkk fra stallen på gården. Komposten vendes når vi har tid, og møkka ligger i ca. 2 år før vi bruker den på jordet.

Hvordan ser fasilitetene deres ut, og hvordan fungerer de?

Oppal: Vi benytter oss av et lite rom i kjelleren i eget hus, og flytter plantene ut i drivhuset, som varmes opp på våren, når de trenger mer plass. Noe oppal foregår også ute i den største tunnelen under fiberduk litt senere på våren. Jeg var så heldig å få en del vekstlys da jeg jobbet som gartner i en lokal bedrift. Disse bruker vi i oppalsrommet vårt, sammen med helt vanlige lysarmaturer fra Biltema. Ellers er alt av benker snekret selv og opplegget er ganske enkelt og billig. Temperatur og luftfuktighet styres med en vanlig vifte-ovn og åpning og lukking av dør - så prosessen er så god som vi kan få den med de midlene vi har.

Vaske- og pakkstasjon: Frem til nå har vaske- og pakkestasjonen vært noe improvisert fra gang til gang, med et veldig enkelt opplegg utendørs. Planen er å bygge en ny stasjon våren 2023.

Kjølerom: Vi gikk til innkjøp av en kjølehenger i 2022 som virkelig har gjort lagring, transport og salgsprosessen mye enklere! Den har ståhøyde, som gjør løfting ut og inn av hengeren enklere og bedre for kroppen.

Tunneler og drivhus: Den største tunnelen vår ble kjøpt inn fra Myhrene i 2020. Vi er veldig fornøyde, men angrer på at vi ikke kjøpte en som er et par meter bredere. Tunnelen har sidelufting, dører i begge ender og et lite bord i den ene enden. Drivhuset ble kjøpt nytt i 2021. Den lille tunnelen er laget av rammen til en gammel garasje fra Biltema, med plast som var til overs fra tunnelene vi bruker i jordbærproduksjonen vår.

Hva er deres favorittverktøy/maskiner?

Vi hadde ikke greid oss uten tohjulstraktoren. Vi har i utgangspunktet ganske tung jord på gården og denne hjelper oss med å bygge opp bedd og molde ned kompost og gjødsel. I tillegg er vi veldig glade i vår Pico 700 hjulhakke til ugresshåndtering, og breigaffelen som vi bruker til ugresshåndtering, høsting og til å lufte/løsne jorda. De to sistnevnte er kjøpt hos Solhatt/Sawagarden. Andelshaverne våre er veldig glade i trådredskapet «lucko» til mindre ugress-spirer. Marit kjøpte også redskapet Ploskorez «all mighty» fra Sawagarden for noen år siden, som hun har blitt veldig glad i. Den fungerer både til jevning av bedd, luking av frøugress, hypping og mye mer! I tillegg har vi en helt vanlig, hjemmesnekret gassbrenner til frøugress om våren som har spart oss for mange, mange luketimer.

Har dere også gjort noen bomkjøp?

Noen håndredskaper har vist seg å være for svake for jordstrukturen vår, blant annet en rake som skal legge opp flere rader samtidig før såing. Redskapet er en enkel konstruksjon kjøpt på DeHaes gartneri, som i bunn og grunn er en stor rake med små plastrør ytterst på taggene som kan flyttes til den bredden man ønsker at radene man legger opp skal være. Det er i utgangspunktet en veldig god ide, men dessverre ikke helt kompatibel med vår tunge jord (silitig lettleire). Mulig den kommer mer til nytte med tiden, når vi har fått jobbe med jordstrukturen i et par år til.

Harven til tohjulstraktoren kunne muligens også vært 60 cm istedenfor 75 cm, ettersom den er litt tung å sette på traktoren for en person. Mulig vi bytter ut denne med tiden. Ellers har vi vært ganske forsiktige med investeringer av redskaper, og kun kjøpt det vi har følt at sparer oss for mye tid eller energi.

Hvor kjøper dere frø?

Vi liker best å støtte norsk frøproduksjon og kjøper de aller fleste frøene våre hos Solhatt som har et stabilt og godt utvalg. Noen av frøene høster vi selv fra egen avling. Potet og løk kjøper vi konvensjonelt hos Norgro.

Hvor mange kulturer dyrker dere?

Vi har et ganske bredt utvalg og ligger vel på mellom 50 og 60 ulike kulturer hver sesong.

Har dere noen favoritt-kulturer?

Oi, det er et litt vanskelig spørsmål. Alle kulturer har ulike egenskaper som stiller ulike krav til oss som dyrkere og selgere, og noe av poenget hos oss er nettopp det å ha mange ulike kulturer. Så - kan jeg si at favoritten nettopp er mangfoldet? For kundenes del ligger den største etterspørselen på tomater, agurk, salat, knutekål, hvitløk, potet og kepaløk.

Hva fungerer godt i hagen deres, og hva har forbedringspotensiale?

Jeg er veldig fornøyd med rutinene vi har fått på ugresshåndtering i markedshagen! I tillegg er jordstrukturen god og jordlivet rikt! Vi har også lite svinn og gode avlinger. I åkeren har vi et romslig vekstskifte og stort fokus på grønngjødsling. Dette gjør at mangfoldet av insekter og dyr i åkeren er stort - det er vi stolte av!

Når det gjelder forbedringspotensiale, så har vi for høye fosfor-tall på de siste jordprøvene. Vi er så heldige å ha en stall på gården vår, der all hestemøkk komposteres og noe brukes i produksjonen. I løpet av de første årene så vi veldig gode resultater ved bruk av denne komposten både mtp. bedret jordstruktur og avlinger. Det vi derimot ikke visste nok om, og som vi nå har lært, er hvordan P-innholdet i jorda økte mer enn forventet når vi tilførte kompost. Dette gjør at vi nå må endre gjødslingspraksis noe, blant annet ved å redusere bruken av kompost på de eldre feltene våre og bytte til en mer nitrogen- og kaliumrik gjødsel med lavere P-tall. Bruken av grønngjødsel vil ikke endre seg noe særlig.

I tillegg er vaske- og pakkefasilitetene per nå ganske enkle/utilstrekkelige og vi gleder oss til å prioritere utbedring av disse i 2023. Vi har som sagt også en ugressutfordring med tanke på tistel som vi må forsøke å få bukt med i årene som kommer.

Hvilke salgskanalene benytter dere?

Vi selger først og fremst på Bondens Marked og i eget gårdsutsalg, i tillegg til andelslandbruket. Vi har gått stadig mer vekk fra salg via REKO-ringen, som var vårt største omsetningskanal utenom andelslandbruket i 2019 og 2020. I 2022 prioriterte vi salg på Bondens Marked i Oslo, noe vi likte godt. Vi er begge glade i markedssalg og trives godt med å møte kundene personlig og ha tid til å slå av en prat om produktene våre. I tillegg er salgsformen ganske forutsigbar og krever mindre tid foran datamaskinen enn for eksempel REKO-ringen.

Per i dag går omtrent 50% av salget gjennom andelslandbruket, mens de resterende 50% er fordelt på Bondens Marked og gårdsutsalg. Gårdsutsalget er en veldig fin måte å omsette varer på og bli kjent med lokalsamfunnet, ettersom gården ligger i et ganske tettbygd strøk, rett utenfor Lillestrøm by. Men i fremtiden vil vi nok fokusere mer på andelslandbruk og Bondens Marked for å flytte deler av salget ut av gården.

Hvilke (realistiske!) mål og fremtidsplaner har dere når det gjelder økonomi og produksjon?

Vi føler at vi har nådd en størrelse (og arbeidsmengde) som passer oss og markedet rundt oss, og kommer nok derfor ikke til å utvide produksjonen noe mer fremover (kanskje med unntak av et par kvadratmeter med bringebærplanter i 2023). I tiden fremover skal vi fokusere på etablere gode arbeids- og dyrkerutiner, bli bedre på å hvile / ta oss fri når vi kan og fortsette å etablere oss som lokalmat-produsenter på markedet i Oslo og i Lillestrøm.

Del gjerne noen nyttige lærdommer dere har fått så langt:

Vi bruker NLR-rådgiveren vår mye når vi legger opp gjødslingsplaner for produksjonene våre. Til dem som ikke har så mye erfaring med gjødsling og jordprøver vil jeg si at det absolutt lønner seg å bruke litt av budsjettet på denne tjenesten frem til man har fått mer kunnskap og kontroll med egen jord og gjødslingspraksis. Det kan også nevnes at det er lurt/nødvendig å sette seg inn i Mattilsynets regelverk for kompostbruk i matproduksjon, spesielt hvis man kjøper inn kompost. 

Vi er også veldig glade for at vi brukte såpass lang tid på å bli kvitt kveke og annet flerårig ugress FØR vi etablerte markedshagen.

Noen investeringer har også vist seg å være veldig arbeidsbesparende: Vi er glade for at vi gikk til innkjøp av en tohjulstraktor allerede første året, for eksempel. I 2019 var det hard skorpe og mye pakking på jorda vår, men hestemøkk-kompost, bruk av breigaffel og andre håndredskaper, grønngjødsling og et romslig vekstskifte har gjort jordstrukturen mye bedre enn da vi startet. Nå er jorda stadig enklere å arbeide med!

Film fra Brånås Søndre gård: 

 

Brånås Søndre Gård til nye produsenter , en film av Tore Berntsen fra Visualdays on Vimeo.