Virtuell studietur til Frilund Gård

Hvem driver markedshagen?

Annika Borgaa: Jeg kommer egentlig fra Danmark og har alltid interessert meg for planter, men jeg ble først klar over at det skulle være mitt «karrierevalg» etter et år på Fosen Folkehøgskole. Deretter gikk veien, mer eller mindre tilfeldig, til Sogn Jord- og Hagebruksskule i Aurland – og dermed også til Vidar, som allerede gikk der.

Jeg synes det er veldig givende å dyrke grønnsaker, og har stor glede av matlaging og gode råvarer. Det er derfor en stor motivasjon og dyrke nettopp de råvarene, og i best tenkelig kvalitet. Det betyr altså økologisk. Jeg er også veldig opptatt av grønngjødsling, og synes det er så fint å kunne tenke det inn i grønnsaksproduksjonen på en veldig aktiv måte.

Vidar Grepperud: Jeg er oppvokst på gården, og ble interessert i å ta over driften etter å ha jobbet et år på forskjellige gårder i Sør-Amerika. Så søkte jeg meg inn på Sogn Jord- og Hagebruksskule. Der ble jeg mer interessert i småskala grønnsaksproduksjon, og traff også Annika.

For meg er det motiverende å få minst ett årsverk ut av en relativt liten gård, basert på ressursene vi har tilgjengelig på gården. Jeg elsker å jobbe med grønnsaker, og det er også en av produksjonene som har potensiale til å gi høy nok inntjening på et så lite areal. Og så synes jeg det er spennende at vi aldri blir utlært, det gir motivasjon til å fortsette.

Har dere jobb ved siden av markedshagen?

Annika jobber 40% i barnehage ved siden av om sommeren, mer om vinteren, og har hovedansvar for grønnsakshagen. Vidar jobber 60% ved siden av som kvalitetsrevisor i Debio, og har hovedansvaret for resten av gården. I år har Vidar vært i pappapermisjon hele sesongen.

Hvor mange jobber i hagen?

Inntil videre er det bare vi som har jobbet i hagen. Vi har tenkt å få en praktikant på sikt, men ønsker å bli tryggere i hagens økonomi før vi tar det skrittet.

Har dere mottatt økonomisk støtte?

I januar fikk vi et lite tilskudd fra Innovasjon Norge, til bygging av nytt kjølerom, tunneller m.m.

 

Hvordan ble markedshagen anlagt?

Vi er heldige – det stykket hvor vi anla hagen er mer eller mindre firkantet.

Etter å ha hatt en sesong med mer tradisjonell grønnaksdyrking, og med mye kveke, innså vi at vi måtte bli kvitt dette helt før vi anla permanente senger. Derfor pløyde vi den gamle enga som lå der, og sådde i grønngjødsling over hele feltet på tradisjonell traktorvis. Deretter pløyde vi grønnmassen ned med relativt dårlig resultat. Året etter brakket vi den ene halvdelen, fordi det var så mye kveke. Midt på sommeren, etter en god del runder med traktorbrakking, la vi opp senger med tohjulstraktor (og den roterende plogen), og sådde i grønngjødsel. Det var imidlertid en god del kveke igjen, så etter en samtale med NLR-rådgiver Hans Gaffka, la vi siloplast på den ene halvdelen. Neste sesong hadde vi full produksjon der, uten flerårig ugress. Så la vi opp den andre halvdel på våren og sådde i grønngjødsling. Etter et par uker beitepussa vi med BCS’en og flytta plasten dit.

Nå har vi 100 senger uten flerårig ugress (foruten løvetann som har kommet her og der). Vi har hatt veldig god erfaring med å ta tiden til takke, og heller legge opp litt om gangen og få det ugressfritt før man lager permanente senger. Det kan virke litt kjedelig når man ønsker å dyrke NÅ, men det å bli kvitt kveke ved å pine den ut med håndarbeid er en kjempejobb – hvis man overhode lykkes.

Hvordan har dere lagt opp sengene?

Sengene er 20 meter lange og helt standard 75-80 cm, gangene ca. 40 cm. Vi har ingen dekke i gangene, fordi vi på grunn av jordtypen vår bruker mye tohjulstraktor.

Vi la først opp sengene ganske høyt med plogen til BCS’en. Men fordi vi opplever at det er vanskelig å ugress-regulere kantene på sengene når de er så høye, har vi stille og rolig latt dem komme ned på jordnivå. I tillegg har vi hatt veldig tørre forsomre, og da tørker de ganske raskt ut.

 

Hvordan ser fasilitetene deres ut, og hvordan fungerer de?

Vi har veldig enkle og billige løsninger løsninger. Ingen av oss er spesielt handy, hvilket sees tydelig i det vi omgir oss med. Til gjengjeld har gården mange bygninger som vi har forsøkt å utnytte best mulig.

 

Driver dere med oppal av småplanter selv?

Jeg (Annika, red. anm) lager alle småplantene selv med jord kjøpt fra De Haes Gartneri (Bio Substrate). Vi er svært fornøyde med jorden derfra, og får veldig fine og sunne planter uten tegn til næringsmangel. Til visse urter blander jeg inn litt sandkassesand som vi kjøper fra Maxbo.

Jeg har innredet et oppalsrom til de tidligste vekstene (oppstart i slutten av februar) inne i det gamle melkerommet. Vi har de helt klassiske lysarmaturene fra Biltema og enkelte LED plantelys (men synes egentlig Biltema-løsningen er bedre). I tillegg har jeg bygget en kuvøse (3x3m) inne i plasttunnelen, kledd i bobleplast, med en temperaturstyrt varmeovn og et plantebord. Der setter jeg de varmekrevende plantene (purre, selleri, tomater) så fort jeg kan, og prøver å holde 10 grader som laveste temperatur. Det lykkes ikke alltid.

Alt av kål, rødbeter osv. starter vi med inne i plasttunnelen under fiberduk-buer en gang i mars. Det er stress hvert år – jeg tror alltid at alle plantene skal gå i stokk og at hele produksjonen går i vasken. Men det har gått bra så langt, og jeg får veldig fine, kraftige planter. Det er imidlertid MYE jobb å ha planter ulike steder og holde øye med solen: ta fiberduken av og på, og åpne og lukke kuvøsen hele tiden. Det er vanskelig å kombinere med jobb ved siden av.

Neste år er planen å få satt opp et mindre kanalplast-veksthus, kun til oppal, som kan startes opp i mars når det begynner å bli mange planter.

Vaske- og pakkstasjon: veldig enkel, utendørs, gratis. Mye forbedringspotensiale, men det funker.

Kjølelager: Kjølelageret ligger i forbindelse med pakkrommet, ca. 1x2,5 meter. Litt smått, men det holder akkurat til nå. Vi har et gammelt aggregat, men skal kjøpe nytt nå til våren.

Tunneller og drivhus: Vi har bare én plasttunnel fra Firsttunnels: 6 senger på 16 meter. Vi er ganske fornøyde, men jeg angrer på at jeg ikke bestilte med sidelufting.

 

Hva er deres favorittverktøy/maskiner?

Tohjulstraktor: BCS-tohjulstraktoren har for oss, med vår jordtype vært en game changer. Vi har både plogen (som vi bruker veldig sjeldent), den horisontale fresen (lager perfekte såbedd), beitepusser og vanlig fres med dybderull. Vi importerte alt direkte fra Italia (Ciampelli), og betalte dermed nesten halvparten av hva det ville kostet i Norge. Veldig lurt, om jeg skal si det selv.

Gridder: Vi importerte også et gridder-sett direkte fra Johnnys. Utrolig smart og tidsbesparende redskap. Den kan kjøpes fra Semenco i Sverige nå.

Hjulhakke: Hjulhakken fra terrateck med L-skjær bruker vi veldig mye, fordi det er så enkelt å skifte redskap. Men dersom man bruker mest pendelhakke, så anbefaler vi hjulhakken fra Glaser. Den er mye lettere og tåler større ugresspress enn pendelhakken fra Terrateck.

Andre redskaper: vanlige pendelhakker, Jang-såmaskinen – Og så har vi en helt vanlig gassbrenner med industrikobling, som fungerer helt fint til vårt bruk. En veldig billig løsning i forhold til de «spesialdesignede» brennerne.

Vi har også kjøpt en svindyr pakketralle fra HÖRBY via LOG, som vi har til høstevogn i åkeren. Vi er veldig glad i den og bruker den mye, men den er ganske tung – så vi vil ikke anbefale den i veldig ujevnt terreng.

Har dere også gjort noen bomkjøp?

Jeg kjøpte en stor og dyr salatslynge, den bruker jeg nesten aldri.

Hvor kjøper dere frø?

Vi kjøper stort sett alle frø fra Solhatt, som har et veldig godt og stabilt sortiment. Alt er økologisk, og vi synes det er viktig å støtte norsk frøproduksjon. Og så er de så hjelpsomme! Ellers har vi kjøpt enkelte sorter fra Semenco og Runåbergs i Sverige. Setteløk kjøper vi konvensjonelt fra LOG.

Ellers bruker jeg mye bøker under planlegging av markedshagedriften. Jonas Ringqvist har laget en bok som heter Odla til försäljning del 2, som er veldig bra som oppslagsverk. Alle bøkene hans er gode, men akkurat den bruker jeg mye. Og så har vi min bibel i grønngjødsling: «Efterafgrøder og dækafgrøder. Grøngjødsling.» utgitt av Landbrugsforlaget. Den er helt fantastisk og forteller deg alt om emnet. Bak i boken er det flere skjemaer (om dekkevne, N-binding osv) som har blitt uvurderlige for oss.

Hvor mange kulturer dyrker dere?

Vi dyrker et bredt utvalg og har vel omkring 60 forskjellige kulturer.

Har dere noen favoritt-kulturer? 

Jeg synes det er et vanskelig spørsmål. Hvert år går det bedre med fler og fler kulturer, og vi får større suksessrate – altså, vi får et godt sluttresultat og får solgt absolutt størstedelen. Da anser jeg det som en favoritt-kultur.

Samtidig har de fleste kulturer fordeler og ulemper. Raske grønnsaker, slik som neper, reddiker og knutekål, er ofte enkle å så og holde ugressfrie.Til gjengjeld er høstevinduet ofte kort, noe som kan resultere i at man står med en halv seng reddiker som blir for store.

Hva fungerer godt i hagen deres, og hva har forbedringspotensiale?

Jordhelsen er helt super her, både med tanke på jordliv og effektiv nedbrytning av grøntmateriale. Det å tenke inn tiltak som bare er til for å styrke jorden, ser vi gode resultater på hos oss.

Vi får veldig fine oppalsplanter, men infrastrukturen rundt er for ineffektiv og krever forbedringer for at det skal kunne betale seg. Generelt kan infrastrukturen bli bedre.

Vi sliter også med mye ugress i gangene, ettersom de ikke er dekket. Vi vurderer å kjøpe inn en flammer fra Neversink, som passer i gangene våre.

Hvilke salgskanalene benytter dere, og hvor stor andel av salget går gjennom de ulike? Hva fungerer godt og mindre godt?

Vi har en abonnenementsordning hver torsdag. Da kommer 25 abonnementer til gården mellom klokka 15:30 og 19:00. Jeg høster alt i kasser, skriver hva de skal ta og så pakker de selv deres kasse. På den måten sparer jeg tid på å pakke, folk får følelsen av selv å kunne velge, og jeg slipper kjøring. Fordi jeg sparer tid på pakke, kan jeg også ha litt ekstra i kassene. Det tror jeg er viktig i dette området. Vi er på landet, og mange vil ikke bruke for mye penger på mat. Og ettersom alt skjer på gården kan jeg selge ting ved siden av – f.eks ekstra tomater eller bestilling av kjøtt og lignende – og jeg får en tett relasjon til mine kunder. Da kan jeg lære hva de liker og ikke, og få gode tilbakemeldinger. Det skaper veldig lojale kunder, når man sier hei og snakker litt hver uke.

Jeg regner med at ca. 60% av omsetningen er via denne ordningen, og 40% til vår faste restaurantleveranse, som også er hver torsdag. Vi har et utrolig godt samarbeid med en restaurant i Oslo, som vi leverer til mer eller mindre fast hver uke i sesong. De bestiller et visst antall kasser (ofte ca. 13 IFCO-kasser) og så høster jeg det som er klart og godt. En luksusordning synes jeg.

Vi har prøvd mange salgskanaler og funnet ut at denne kombinasjonen er helt perfekt for oss. Fordi jeg tirsdag og fredag jobber utenfor gården, bruker jeg onsdag og eventuelt torsdag på innhøsting og mandag til ting og tang som ellers må gjøres. 

Hvis du er komfortabel med det: hva var omsetningen deres i fjor?

Vi hadde ett års dyrkepause fordi jeg var høygravid med barn nummer to forrige sommer. Men jeg forventer en omsetning på ca. 250.000 kroner i år, kanskje litt mindre.

Hvilke (realistiske) mål og fremtidsplaner har du/dere når det gjelder økonomi og produksjon?

Vi håper jo på sikt å kunne skape ett årsverk her på gården, som vi kan dele mellom oss. Det inkluderer også den lille flokken ammekyr. I tillegg kunne vi tenke oss å ha egg til abonnentene. Vi kan utnytte sengene bedre og få flere korte, innbringende (high value) kulturer i stedet, og mindre kål. Men vi ønsker egentlig ikke å utvide, utover kanskje litt jordbær og bringebær.

 

Del gjerne noen nyttige lærdommer dere har fått så langt:

Vi vil slå et slag for å bli kvitt flerårig ugress FØR man etablerer permanente senger (som nevnt tidligere), og å planlegge godt før sesongen og lage en god arbeidsplan for når ting må gjøres. Og huske å notere gode ting, men kanskje spesielt det dårlige.

Så bruker vi jo veldig mye plass på grønngjødsel. 24 av 96 senger er grønngjødsel, og det har vært et fokus siden vi la opp de første sengene. Fordi vi har en så tung jord, må vi jobbe veldig aktivt med å tilføre organisk materiale. Og vi ser gode resultater  – hvert år er det blitt enklere å jobbe med jorden her.