Spørsmål og svar - gjødsel

Er det noen spesielle krav som settes til jorda det skal produseres grønnsaker på? 

Produksjonsjorda er første ledd i matkjeden, og er en viktig del av grunnlaget for trygg mat. Du som produsent må selv vurdere om jorda er egnet for å dyrke grønnsaker i. Vær spesielt oppmerksom på eventuelle kilder til forurensning i nærheten av dyrkingsarealet, for eksempel industriområder, trafikkerte veier og lignende. Områder med alunskifer i jorda, kan dessuten medføre innhold av kadmium i rotgrønnsaker.  

Ha også søkelys på det du tilfører jorda i form av gjødsel og kompost. Dette kan også være kilde til forurensning, dersom du ikke har kontroll på hva dette inneholder.   

 

Er det noen krav til plassering av areal i forhold til trafikkert vei og annen ferdsel? 

Det finnes ingen eksakte krav i regelverket, men også her må du som produsent vurdere hvert enkelt tilfelle. For eksempel kan en trafikkert vei være kilde til forurensning, i form av at plantene tar opp tungmetaller og miljøgifter, og svevestøv som legger seg på overjordiske deler. I slike tilfeller kan det være nødvendig å legge inn en buffersone.  

  

Gjødselvareforskriften regulerer all organisk gjødsel, jordforbedringsmidler, dyrkingsmedier, jorddekkingsmidler og husdyrgjødsel. Kommunen er ansvarlig for tilsyn med bruk og lagring, mens Mattilsynet er tilsynsmyndighet for tilvirkning og omsetning av produkter og er forbrukerkontakt.   

 
Det er varslet ny gjødselvareforskrift, som skal være samkjørt med EU sin forskrift om gjødselvarer, men det er ikke klart når den trer i kraft ennå. Arbeidet har startet og forskriften har vært på høring.  

Formålet med Gjødselvareforskriften er:

- å sikre tilfredsstillende kvalitet på produkter som omfattes av forskriften, forebygge forurensingsmessige, helsemessige og hygieniske ulemper ved tilvirkning, lagring og bruk av gjødselvarer mv. av organisk opphav og legge til rette for at disse produkter kan utnyttes som en ressurs. Forskriften skal også bidra til en miljøforsvarlig forvaltning av jordsmonnet og ivareta hensynet til biologisk mangfold. Kort sagt å utnytte en viktig ressurs, uten at det fører til forurensing eller ulemper for miljøet eller mennesker og dyr sin helse. 

Animaliebiproduktforskriften regulerer hva vi kan bruke av råstoff i en komposteringsprosess eller som gjødsel. Se Vedlegg 4 i lenken.  

 

Kan jeg bruke min egen eller naboens gjødsel? 

Det er lov å bruke gjødsel fra egen husdyrproduksjon, iblandet fôrrester (deler av rundballer), eller husdyrgjødsel med fôrrester fra andre produsenter innen det samme fylket. Det er begrensninger for hvor mye du kan bruke av husdyrgjødsel per arealenhet (spredeareal), for å unngå tap av næringsstoffer og forurensing. Du bør også dekke til en gjødselhaug for å unngå avrenning og tap av næringsstoffer før bruk, hvis gjødselen ligger ute.    

Når og hvor mye gjødsel kan jeg bruke i min markedshage? 

Det er kommunen som avgjør om du har et areal som kan godkjennes som et spredeareal. Kommunen kan også ha spesielle vilkår for spredning av husdyrgjødsel (tid på året osv), og alle som bruker egen husdyrgjødsel eller innkjøpt gjødsel/kompost har krav om å legge fram en gjødselplan (hvert år eller hvert femte år i enkelte tilfeller). Den skal dokumentere planlagt og faktisk bruk av alle gjødselslag i din produksjon.

Trenger du råd? Kontakt kommunens landbrukskontor for avklaring og tillatelser i forhold til din drift. Kontakt Norsk landbruksrådgiving hvis du trenger hjelp til å finne ut hva gjødselen din inneholder av næringsstoff og hvor mye du kan bruke. Ofte innebærer dette at du må ta en jordprøve, som utgangspunkt for å kunne lage en god næringsbalanse (gjødselplan) for akkurat din jord. Det er lurt å ta jordprøver å dyrkingsarealet ditt ved oppstart av en markedshage, og så etter behov, men minst hvert 5. år for å kunne justere og oppdatere en gjødselplan. 

  

Må husdyrgjødselen komposteres? 

Det er per i dag ikke krav til kompostering av husdyrgjødsel, men være likevel klar over at hvis du bruker fersk husdyrgjødsel som ikke moldes godt ned før utplanting/utsåing, er det en fare for rester av bakterier, som for eksempel E.coli  som smittes over på grønnsakene. Dette gjelder spesielt kulturer med korte omløp hvor kundene spiser bladene: salat og andre korsblomstra vekster som høstes i juni. I ukompostert husdyrgjødsel kan du også få et problem med ugrasfrø som spres og konkurrerer med dine grønsaksfrø i bedene. Så hvis du har tid, gjennomfør en enkel kompostering av egen, fast husdyrgjødsel i en vekstsesong, hold den tildekket (gjerne med kompostduk som puster) og bruk den påfølgende år. Da er den moden slik at den ikke svir røttene til småplantene, er fri for skadeorganismer og forhåpentligvis ugrasfrie, til en viss grad

 

Svar er utarbeidet av Statsforvalteren i Vestland, Statsforvalteren i Trøndelag i samarbeid med Mattilsynet, representert ved Marit Larssen Sekse, Roar Helgeplass, Cindy Remen Strøm.