Trender og tall på frukt og grønt blant norske forbrukere

Kort oppsummert viser tallene som OFG har samlet inn at: 

• Frisk frukt: stabilt fra 2008-21. Volumnedgang på 5% fra 2021-23.
• Friske bær: volumøkning fra 2008-19: 174% mens nedgangen fra 2019-23 er på 21%.
• Friske grønnsaker: Stor volumøkning fra 2008-21: over 25%. Svak volumnedgang fra 2021-23.
• Hermetiske og dypfryste varer går marginalt ned i omsetning.
• Frisk frukt og grønt: 10 % økning i verdi fra 2022-23, men utlignes av prisstigningen generelt.
• Norsk-andel av frukt og grønt har gått opp.

Se og hør opptaket i denne lenken

Hva spiser vi i Norge?

 Helsedirektoratets undersøkelser om utviklingen av norsk kosthold sier at:

• Vi i Norge spiser litt mer potet, ingen endring av kjøttforbruket, mindre fisk og frukt, bær og grønnsaker. Til opplysning har forbruket av frukt, bær og grønt  i Norge de siste ti årene økt med 5%, mens forbruket gikk ned i 2022. Nedgangen er noe høyere for bær og frukt.  
• Vi kjøper mindre mat generelt, noe som kan tyde på at dyrtida virker inn og/eller at vi kaster mindre mat?

Potet under lupen

Norskandelen øker fra 51% til 54%. Forbruket av poteter har gått ned siden 1980-tallet, men en svak økning det siste året. Det har blitt gjort en del grep for å få forbrukere til å spise mer potet, med endring av forpakninger etc. Det har også vært gjort noen kampanjer for å få forbrukerne til å tilberede potet på nye og mer spennende måter. Flere er opptatt av et variert kosthold, og da er potet en del av denne variasjonen, mer enn at argumentet er at det er sunt. 

Hva får folk til å kjøpe mer grønnsaker?

OFG har intervjuet en del barnefamilier om deres bruk av grønnsaker i familien. Ved et eventuelt økt forbruk av grønnsaker vil de legge vekt på at: 

• Sunt for hele familien
• Smak er viktig og de vil savne den gode smaken hvis en god grønnsak mangler
• Foreldrene vil være gode forbilder for barna, og spise mer grønnsaker 
• Ønsker å skape gode vaner for barna, slik at man gjør noe riktig som foreldre og gjennom maten vise at de er ansvarlige foreldre
• Den kvinnelige partneren i familien er ofte en pådriver for å spise mer grønnsaker
• Miljøhensyn – ønsker å være fornuftig og ønsker å kutte ned på kjøtt
• Ønsker at barna og familien skal spise sunt og variert

Barrierer hos barnefamilier for å spise mer grønnsaker:

• For stor jobb å kutte opp mange ulike, friske grønnsaker når man lager middag til familien. (Altså: ferdigkutta grønnsaker i blandinger er viktige produkt i butikkhyllene)
• Barna kan være vanskelig å få i grønnsaker – orker ikke å ta kampen under middagen
• Kunnskap om grønnsakene og tilberedning/bruk av dem er også en mangelvare
• En vane er vond å vende: glemmer å putte grønnsaker i handlevogna i butikken i et hektisk familieliv
• «… kjenner folk som spiser mindre frukt og grønt enn dem, så de er ikke så verst i sin familie….»
• Pris er viktig i kjøpssituasjonen, men ikke nødvendigvis under planlegging og hva de ønsker å kjøpe 

Lær av andre kulturer

Faiza Kassim fra ffiora og Kantar presenterte funn fra en studie om matvaner i innvandrermiljøer i Norge. Hun viste at det er store kulturforskjeller på hvordan man forholder seg til frukt og grønt. Enkelte kulturer er mye flinkere til å benytte et variert utvalg av frukt og grønnsaker i matlaging og liker å kunne ta og lukte på produktet for å bedømme kvalitet. Mange ser på grønnsaker i naturlig krokete former og varierende størrelse som et kvalitetstegn, noe som står i kontrast til norske dagligvarers grønnsaksdisker. Kan vi lære noe av disse kulturene?

Se og hør mer om dette på slutten av opptaket i denne lenken