Markedshager og andelslandbruk
De mange begrepene vi bruker om matproduksjon og -distribusjon kan være forvirrende, både for produsent og forbruker. Et eksempel på dette er markedshager og andelslandbruk. Hva har de til felles, og hva er egentlig forskjellene?
Enkelt forklart, så forteller disse begrepene oss om to ulike ting: hvordan grønnsakene dyrkes, og hvordan de selges. Markedshage beskriver en dyrkningsform, andelslandbruk er en omsetningsform. La oss utdype:
Hva er en markedshage?
Det finnes ingen bred og anerkjent definisjon av hva en markedshage er. Ofte er de likevel kommersielle grønnsaksproduksjoner på små areal, som dyrkes intensivt og med et bredt utvalg grønnsaker. Noen produserer også frukt og bær, eller snittblomster i tillegg.
I stedet for årlig pløying og traktor i den daglige driften, bruker man gjerne to-hjulstraktor eller smarte håndverktøy på faste senger. Produksjonen foregår hovedsakelig i vekstsesongen, som forlenges ved hjelp av fiberduk, plasttunneller eller drivhus. Markedshager er med andre ord et alternativ til traktordrevet produksjon.
Valg av omsetningsform er imidlertid tett knyttet opp til de dyrkningsmetodene som brukes. For å få økonomi i en liten og variert produksjon, selges grønnsakene typisk direkte til restaurant eller forbruker, gjennom for eksempel REKO, gårdsutsalg, grønnsaksabonnement – eller andeler.
Hva er et andelslandbruk?
Andelslandbruk er en omsetningsform, og brukes for å beskrive et samarbeid mellom forbruker og bonde. På engelsk heter dette Community-Supported Agriculture, ofte forkortet til CSA, mens det på tysk heter Solidarische Landwirtschaft eller «solidarisk landbruk».
Et andelslandbruk baserer seg på delt ansvar, risiko og avling. Forbrukerne forhåndsbetaler en del av gårdens produksjon for å gi bonden økonomisk trygghet, ofte for ett år av gangen. Til gjengjeld får andelshaverne innflytelse på produksjonen. De kan være med å bestemme hva som skal dyrkes, og får innsikt i økonomi og kostnader. Ofte deltar andelshavere også praktisk i løpet av sesongen, for eksempel gjennom selvplukk eller dugnader.
Motivasjonen for å drive et andelslandbruk varier, noe som også påvirker organisasjonsformen. Noen andelslandbruk springer ut fra et forbrukerinitiativ og drives som et samvirke med styre og årsmøter. Samvirket leier da jord og ansetter en bonde. Andre andelslandbruk kan være bondens eget initiativ, og trenger ikke nødvendigvis samme type organisering.
Andelslandbrukene varierer også når det kommer til produksjon. Noen driver utelukkende med traktor, andre kombinerer markedshage med tradisjonell åkerdrift, eller velger å parkere traktoren helt. De aller fleste dyrker grønnsaker, men det finnes også dem som selger andeler på frukt, bær, kjøtt, egg og/eller honning.
Andelslandbruk-prosjektet fører årlig statistikk over andelslandbruk i Norge. På spørsmålet om disse drives etter markedshageprinsipper, svarte 32% Ja, og 17% Delvis. Det viser at flere identifiserer seg med både andelslandbruk- og markedshagebegrepet. Da er de kanskje et andelslandbruk som driver etter markedshageprinsipper, eller en markedshage som selger andeler?
Direktesalg er fellesnevneren
Mens andelslandbruk beskriver en type direktesalg, så er bruken av ulike typer direktesalg et viktig premiss for de fleste markedshager. Denne fellesnevneren fører med seg en rekke andre likheter:
Med direktesalg eliminerer råvareprodusentene stort sett mellomledd og tar ansvar for markedsføring, kundekontakt, salg og transport selv. Det gir merarbeid, men gjør at man kan beholde en større andel av fortjenesten – som ellers krymper i bulk-rabatt til grossist og påfølgende prisøkning ut til butikk.
Dersom man ikke selger til grossist, vil også det å dyrke et mangfold av grønnsaker være en naturlig strategi for å holde på interessen til sine kunder. Diversitet og direktesalg er derfor tett knyttet sammen. Nærhet til kunden - både relasjonelt og geografisk - er en annen følge av det å selge direkte. For bonden kan det være fint å lære hvem kundene sine er og hva de ønsker. Samtidig blir forbrukerne bedre kjent med både bonden og produksjonen de kjøper fra.
Mer om direktesalg kommer senere
De vanligste typene direktesalg i Norge er REKO, Bondens Marked, andelslandbruk, gårdsutsalg, abonnementsordninger og direktesalg til restauranter. Hvilke(n) man bør velge avhenger av lokalt markedsgrunnlag, personlig interesse og forutsetninger hos produsenten. Dette vil vi gå nærmere inn på i en senere artikkel.
Artikkelen er skrevet av Elisabeth Fagerland
på oppdrag fra prosjektet Robust Småskalagrønt.