Markedsføring og salgsstart

Markedshageprodusenter må finne sine kunder, velge salgskanal(er) markedsføre, pakke og prissette sine varer etter sunn fornuft og et sett av regelverk. Her får du en vei inn i dette mylderet av muligheter og grenser. 

Markedsføring og salgsstart

Markedshageprodusenter må finne sine kunder, velge salgskanal(er), markedsføre og prissette sine varer etter sunn fornuft og et sett av regelverk. Her får du en vei inn i dette mylderet av muligheter og grenser. 


Markedsføring

Bedriften din bør ha en helhetlig profil, slik at det er enkelt for kundene å gjenkjenne avsender og produkt. I oppstartsfasen holder det å lage en rød tråd i stil, farger, bildebruk og tekst. Tenk over hvordan du vil bli oppfattet, og sørg for at de visuelle elementene henger sammen med resten. Navnet på bedriften er også viktig, det bør være gjennomtenkt fordi det er vanskeligere å endre senere. (Råd: Navnet bør ikke være for langt og komplisert.)

Når bedriften din har kommet godt i gang kan du f.eks. søke etableringsstøtte fra Innovasjon Norge til å videreutvikle design og logo sammen med firmaer som jobber med dette. 


Tips til oppstartsfasen  

Finn et godt bedriftsnavn som klinger bra, sier hva du driver med og ikke er for komplisert. Sjekk gjerne at du kan få tak på domene (sjekk på norid.no), Facebooksider og Instagramsider. Hva er ledig og hva er tatt av andre? Det er upraktisk å havne som nr. 5 på lista over gårder eller bedrifter som har samme navn. (Pass også på at taggen på profilen blir det samme som navnet, slik at det er enkelt for andre å tagge deg i innlegg og dermed gi deg markedsføringshjelp.)

Bruk tid på å lage en kort introduksjonstekst om bedriften din, gjerne to-tre setninger, som du bruker innholdet fra når du skal presentere bedriften din muntlig også. Denne teksten kan du gjenbruke på sosiale medier, nettsider, når du blir bedt om å sende tekster til festivaler osv.

Finn tre gode bilder som du kan bruke til mye: Grønnsaker i søkelyset, portrett av deg/dere som driver og et bilde med markedshagen/gården. Sørg for at du har både høyde-og breddeformat på bildene.

Dersom du liker å designe ting selv, kan det å ha en konto på Canva.com være nyttig. Der designer du mye materiell enkelt (ferdige maler) og gratis ved å opprette konto.

Det er mange markedsføringskanaler å velge mellom, og du har ikke tid til å være godt synlig over alt. Velg ut fra hvor du når dine kunder! Hvis du ikke vet f.eks. hvilke sosiale medier dine kunder bruker mest, bør du starte med å sjekke ut det.

Logo

En god logo gjør det enklere for kundene å gjenkjenne dine produkter. De fleste har nytte av å lage en «profesjonell» logo fra starten, for å synliggjøre at man driver næring og ikke hobby. Det betyr ikke at det trenger å koste en million å lage den, og det er mulig å lage den selv, men det finnes mange grafiske designere som er gode på dette og som ikke nødvendigvis koster mye å bruke. 

Husk at logoen ikke bør være for komplisert, det er vanskeligere å oppfatte. Antall farger i logoen kan påvirke designmuligheter og trykkekostnader.

Tips: Stempel

Flere markedshageprodusenter har fått laget stempel av logoen sin slik at de enkelt kan merke papirposene med egen logo. Da kan du kjøpe nøytrale poser i ulike størrelser, og du kan prøve deg litt fram før du evt. velger noe mer avansert. 

 

Sosiale medier (SoMe)

De fleste lokalmatprodusenter velger å bruke tid på Facebook og Instagram.

Begge steder bør du lage en bedriftsside i tillegg til din private side. Start her:

https://www.facebook.com/pages/create/?ref_type=site_footer

  • Pass på at taggen for siden blir bedriftsnavnet, så det er enkelt for andre å tagge deg. Du bør koble Facebook og Instagram sammen, så innhold automatisk blir publisert begge steder.
  • Mat er visuelt, bruk det! Du trenger bilder og korte tekster, men om du også legger til korte videofilmer er det en stor fordel. Du kommer langt med mobilen din.
  • Dersom du tar noen runder med mobilkameraet i åkeren, i salgssituasjoner og i produksjonen hver sesong, har du et bildearkiv å ta av til senere. Du vil stadig trenge nye bilder, men med et lite arkiv har du mye å gå på.
  • Se og lær av det andre legger ut, men legg deg på en linje som passer for deg ut fra hva du vil dele med kundene dine, språkstil, bildebruk o.a.
  • Du bør poste innlegg når følgerne dine er aktive. Du kan se statistikk over dette under innsikt på bedriftssiden, men generelt sett er det om morgenen og kvelden.
  • Både på Facebook og Instagram bør du poste både innlegg og historier. Breddebilder/firkantet format er best til innlegg, høydebilder er best til historier.
  • Du bør poste innhold jevnlig. Lag en enkel plan, f.eks. kan du ha som mål å poste to innlegg og to historier pr. uke. Litt mer i høysesongen og litt mindre i lavsesongen. Dersom du skal selge grønnsaker fra august til november, kan du ikke starte arbeidet med markedsføring i august. Du må varme opp kundene lenge før den tid.
  • Innhold: Gjennom bilder og tekst inviterer du på en måte kunden hjem til gården din. Gi en opplevelse av det som ligger bak grønnsakene og prislistene de selv kan se. Fortell om arbeidet bak maten og la sesongene inspirere deg. Vis fram gårdens historie, den vakre naturen rundt gården, livet i jorda, livet på gården, oppal, utplanting, såing, innhøsting, produktutvikling, besøk på gården fra kokker osv. Du kan formidle at produktene dine er resultat av naturens samspill og din innsats.
  • Dette handler om å øve seg på historiefortelling, men ikke fortvil: Det er mye som skjer på din åker som er eksotisk for folk flest. Korte tekster er helt fint!
  • Kunder liker å bli underholdt, lære ting, oppskrifter og at du er personlig (men ikke privat). Det handler om relasjonsbygging og dialog. Det betyr også at du må svare når du får spørsmål.
  • Inviter venner til å like siden din, og del innlegg fra siden din på din private side også innimellom.
  • Husk at du kan forhåndspublisere ved å bruke Meta business, det er nyttig for travle folk! Meta buisness finnes også som egen app.
  • Dersom du selv ikke trives med sosiale medier, kan du få hjelp av andre (ungdomene i huset?).
  • Det finnes mange kurs og tips på nettet - søk etter kurs som passer deg og det sosiale mediet du trenger å styrke kunnskapen din på. 

TIPS!

- lær mer om hvilke grupper som bruker hvilke sosiale medier i Norge: https://www.ipsos.com/nb-no/ipsos-some-tracker

- om sammenhengene mellom merkevarebygging og forretningsmodell:

https://landbruksnytt.no/kompetansenettverk-lokalmat/article/merkevarebygging-i-praksis


Nettside

En nettside for en liten bedrift bør først og fremst inneholde informasjon som ikke endrer seg så ofte: Kort tekst om bedriften og den/de som driver den, kontaktinformasjon, fakturaadresse, veibeskrivelse, tydelig informasjon om hvor og hvordan kundene kan få tak på produktene, gode bilder, samt lenke til bedriftens sider i sosiale medier. 

Hvor mye informasjon som bør ligge der om produktene, avhenger bl.a. av hvor ofte du endrer sortiment, emballasje og pris. For kundene er det fint å få en ryddig oversikt på en nettside, men ikke dersom informasjonen lett utdateres.

Dersom du ikke har tenkt å oppdatere nettsiden hver uke, bør du ta hensyn til det når du lager teksten. For de fleste vil det være fornuftig å henvise til sosiale medier for løpende oppdateringer. Noen bruker også nettsiden til å ta i mot bestillinger/nettbutikk. 

For de fleste er det klokt å vente med å lage en påkostet nettside, det vil ofte kunne være del av et designprosjekt som du søker etablererstøtte om hos Innovasjon Norge (se ovenfor). 

Dersom du driver gård anbefaler vi å opprette en gratis side på Norske gårder. Du kan opprette siden selv. Bondens marked har et samarbeid med dem. Hvordan siden vil være om ti år vet vi ikke, men inntil videre gir de god synlighet i søkemotorer ol. og det er også mulig å legge til enkelte tjenester (booking ol.). For noen oppstartsbedrifter kan denne siden erstatte en nettside, så kan man utvikle egen nettside når bedriften har kommet mer i gang.

https://norskegarder.no/bonde

  

Etiketter

Ikke alle har behov for etiketter, men skal du videreforedle grønnsakene kommer du garantert borti dette. Dette kan du få hjelp av en designer til å gjøre, og spørsmålene under bør du uansett svare på for å lette arbeidet med å ta valg under utforming av etikettene og logoen. 

Du kan printe ut selv hjemme (husk at de skal tåle vann!), eller bestille på nett.

Hva bør du tenke på?

-   Form og farger: Må stå i stil med resten av profilen til bedriften. Kan også brukes til å differensiere mellom ulike produkter.

-   Format: Kan samme format brukes på flere produkter? Hvordan får du flest mulig etiketter på samme trykkeark? Her er det penger å spare.

-   Funksjon: Etiketten skal bidra med informasjon til kunden. Den bygger også merkevaren til bedriften. Noen ganger kan etiketter ha andre funksjoner, som å lukke poser eller forsegle flasker.

-   Hva skal etikettene festes på, hvor lang holdbarhet og i hvilket miljø (temperatur/fukt) skal produktene være?


Noen leverandører som er verdt å sjekke:

Front | Digital Etikett AS

MCC Label Norway AS - Trykt i Norge

Om Sign&Print (signogprint.no)

 

Oppstart - salg

  • Finn de kundene som er interessert i produktet ditt. Du har andre kunder enn de som vil ha det billigste eller som ikke bryr seg om mat.
  • Husk at du representerer bedriften. Hvis kunden liker deg og stoler på deg, er sjansen større for at de kjøper produktene igjen og igjen!
  • Still kundene spørsmål for å finne ut hva kunden har behov for. Er det grønnsaker til en bestemt rett, eller er det jevnlige leveringer av sesongens varer? Barnefamilier og restaurant-kunder har ulike behov.
  • Juster utvalget eller pakkeløsningene til det kundene vil ha.

 

Oppstart av bedriften

Når du starter en bedrift er det mange lover og regler som du må sette deg inn i, og en del valg du må ta. Skatteetaten har gode nettsider med informasjon om det å være næringsdrivende. https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/starte-og-drive/

De har også gratis kurs. https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/starte-og-drive/ny-som-naringsdrivende/kurs/ 

Innovasjon Norge har også et oppstartskurs av mer generell karakter (webinar): Innføring i oppstart av egen bedrift - Innovasjon Norges kompetansesenter

 

Selskapsform

De fleste markedshageprodusenter starter bedriften som enkeltmannsforetak (ENK, også vanlig for gårdsbruk), og noen gjør bedriften senere om til aksjeselskap (AS). 

Enkeltmannsforetak - viktig å vite

  • Eies av en fysisk person, og hele det økonomiske ansvaret bæres av den personen alene. 
  • Må drive virksomhet (ikke hobby)
  • Innehaver kan ikke være ansatt i eget ENK, men et ENK kan likevel ha ansatte
  • Er ikke egen juridisk person (dvs. at det er personen bak som regnes som juridisk person)
  • Ubegrenset personlig ansvar
  • Disponere overskudd og gjøre privatuttak uten formelle vedtak
  • Innehaver har dårligere sosiale rettigheter enn en arbeidstaker med tanke på sykepenger, dagpenger og pensjon. Dette må personen kjøpe egne forsikringer for, og bør tas høyde for i prissettingen.
  • Jordbruksfradrag – Bare for selve råvareproduksjonen, men likevel mulig å ta med inntekt fra tilleggsnæring om omsetningen ikke overstiger kr 30 000 i inntektsåret
  • Mulighet til å føre tap i en næring mot overskudd i en annen næring
  • Skattesats fra 33,4 % til 49,6 % (2021)
  • Plikt til å levere A-melding dersom man har ansatte
  • Plikt til å tegne obligatorisk tjenestepensjon for ansatte hvis antall årsverk/ansatte overstiger et visst nivå
  • Plikt til å levere skattemelding for næringsdrivende
  • Merverdiavgiftslovens regler gjelder (Mva-oppgave for primærnæring og Mva-oppgave for alminnelig næring)

 

Aksjeselskap (AS) - viktig å vite

    • Begrenset personlig ansvar, det er bedriften som evt. går konkurs og ikke du som person
    • Aksjonær er bare ansvarlig for aksjekapital og overkurs
    • Aksjonær kan være ansatt i AS
    • AS-et blir aksjonærens arbeidsgiver og utbetaler lønn
    • AS-et må betale arbeidsgiveravgift på lønn
    • AS-et kan bli pliktig til å tegne obligatorisk tjenestepensjon hvis antall årsverk/ansatte overstiger et visst nivå
    • Ikke obligatorisk tjenestepensjon for aksjonær som arbeider i eget AS
    • Sosiale rettigheter dersom du er ansatt i AS
    • Aksjonær kan velge å ikke være ansatt i eget AS, men likevel jobbe i AS-et
    • Aksjonær tar ut utbytte fra AS-et som kompensasjon for arbeid
    • Aksjonær opparbeider seg ikke sosiale rettigheter på utbytte
    • AS-et er egen juridisk person og eget skattesubjekt
    • Skatt
    • Plikt til å levere A-melding for ansatte (også for ansatt aksjonær), aksjonærregisteroppgave, skattemelding for AS
    • Ikke jordbruksfradrag
    • Overskudd beskattes med 22 % (2021)
    • Utdelt utbytte til personlig aksjonær beskattes med 31,68 % (2021)
    • Samlet skatt på overskudd utgjør 46,71 % (2021)
    • Merverdiavgift - tilsvarende som for enkeltpersonforetak:
  • Opprettelse
    • Krav til stiftelsesdokument og vedtekter
    • Aksjekapitalkonto i bank på minimum kr 30 000
    • Hvordan skal driften i AS-et finansieres?
  • Registrering i Foretaksregisteret
    • Skjemaet «Stiftelse av aksjeselskap» i Altinn
    • Gebyr på kr 5 570 (2021)
  • AS-et må ha et styre
  • Det må avholdes årlig generalforsamling
  • Revisor 
  • Formelle vedtak for utdeling av utbytte
  • Plikt til å innsende årsregnskap til Brønnøysundregistrene
  • Mer omfattende ligningspapirer enn ENK

Fordeler ENK

  • Enkelt å komme i gang
  • Lave kostnader ved oppstart
  • Få formelle krav
  • 100 % eierstyret

Ulemper ENK

  • Personlig ansvar
  • Begrensede sosiale rettigheter
  • Forskuddsskatt

Fordeler AS

  • Begrenset personlig ansvar for selskapets forpliktelser
  • Bygge opp egenkapital med lavere skatt enn for enkeltpersonfortak
  • Mulighet til å være ansatt i eget firma

Ulemper AS

  • Mange formaliteter
  • Selskapet må betale arbeidsgiveravgift på ansatt aksjonærs lønn
  • Krav om aksjekapital

Råd for valg av selskapsform:

  • Tenk over hva som passer deg og din bedrift, også litt fram i tid.
  • En del bønder som også selger lokalmat direkte til kunder har gården i ENK og lokalmatbedriften i AS. Det kan være nyttig med tanke på sosiale rettigheter, men det har også konsekvenser. Søk råd før du gjør endringer. 

Ressurser

Filmer for deg som starter enkeltmannsforetak (ENK):

https://www.altinn.no/skjemaoversikt/bronnoysundregistrene/registrere-nye-og-endre-eksisterende-foretak-og-enheter---samordnet-registermelding/ 

Filmer for deg som starter aksjeselskap (AS): https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/starte-og-drive/ny-som-naringsdrivende/kurs/kurs-opprette-et-as/

 

Regnskap - praktisk, plikt og moms

Det er mange regler å forholde seg til, men dersom du lager gode rutiner og følger dem, gjør du det enklere for deg selv. Uansett: Regnskapsåret følger kalenderåret. 

Tips

  • Send faktura til kunder så fort varen er levert. Evt. kan du ha en fast ukedag du sender ut fakturaer.

 

Bokføringsplikt

Å bokføre betyr å føre regnskap. Når du har bokføringsplikt må du føre regnskap etter bokføringsloven (ref Lovdata) og bokføringsforskriften (ref Lovdata). Det betyr at du må ha et fullstendig og sporbart regnskap

Alle aksjeselskaper har bokføringsplikt. Det samme gjelder for alle enkeltpersonsforetak som tjener mer enn 50 000 kroner i året.

 

Regnskapsplikt

▪ Alle aksjeselskap har regnskapsplikt og må sende inn årsregnskap. Noen fåenkeltpersonforetak har også regnskapsplikt.

▪ Når du har regnskapsplikt, må du levere et årsregnskap til Regnskapsregisteret via Altinn hvert år. Det skal godkjennes av generalforsamlingen (eller av innehaveren i enkeltpersonforetak) innen 30. juni og leveres senest 31. juli.

 

Moms

Lov om merverdiavgift sier generelt at næringsdrivende skal registreres fra og med det tidspunkt den avgiftspliktige omsetning eller uttak overstiger kr 50 000 i en periode på 12 måneder. Fra samme tidspunkt inntrer avgiftsplikten, og den registrerte skal da kreve opp og innbetale avgift. Da kan du også få tilbake moms/mva fra investeringer og innkjøp du gjør til bedriften. Planlegg denne overgangen og kontakt en regnskapsfører for å få veiledning.

 

Betalingssystemer

For å tilfredsstille kravene til dokumentasjon fra Skatteetaten, er det viktigste at du fra start lager gode rutiner og følger disse.

Hvilken løsning som passer for din bedrift avhenger av ambisjonene for omsetningen og måten du selger på. Noen systemer har årsavgift, andre månedsavgift og noen tar en prosentandel av hvert salg. Noen terminaler kan leies, andre må kjøpes. 

iZettle brukes av mange. Det er lett å bestille terminal på nettsiden og få den tilsendt. Det er enkelt å sende til/integrere rapporter i regnskapssystemet. Du kan også sende faktura via sms eller e-post.

Vipps er enkelt å bruke i begynnelsen, men hjelper deg ikke å sortere på poster i et fakturaprogram for eksempel. Ulempen er at utenlandske kjøpere ikke kan betale deg med vipps. Du kan lage produktpriser i bedriftsabonnementet til Vipps. Sett deg inn i mulighetene og bruk et system som er tilpasset din skala og forbrukergruppe. 

Fakturering

  • bruk et enkelt fakturaprogram som gjør at du sender seriøse og ryddige fakturaer fra starten av feks. www.sendregning.no  
  • etterhvert som du kommer over momsgrensen og du har råd til å bruke regnskapsfører, så har de gjerne et regnskapsprogram som du kan bruke, og som også inkluderer fakturasending. 
  • et faktura-og regnskapsprogram som er tilpasset små bedrifter, uten at du trenger å være tilknyttet en regnskapsfører er www.fiken.no. 

 

Kunderelasjon og samskaping 

- testkunder og testproduksjon i starten

 

Prissetting

Lenke til opptak